Til deg som står igjen. Jeg holder deg.

Til deg som står igjen. På gata. Alene.

Til deg som venter på et svar.

Til deg som sa ”På gjensyn”, men forstår at du aldri blir gjenforent.

Med datteren din.

Med sønnen din.

Med kjæresten din.

Til deg som står igjen.

Når livet ble tatt fra de rundt deg.

Fremtiden. Borte.

Jeg holder deg.

Jeg er der når du knekker.

Når hverdagen blir for tøff.

Når du bare vil leve, men er redd for at livet ditt blir tatt. Det også.

Til deg som må se deg over skulderen for å klare å puste.

Til deg som lever med frykten.

Frykten for å miste livet.

Familien.

Hver dag.

Jeg er der. Jeg holder deg.

Vit det. Vær så snill. Vit det.

Til deg som er redd. Til deg som har det så vondt.

Den smerten du føler, den føler jeg med deg.

Jeg vil at du skal vite at du kan få det bedre.

Jeg vil ta bort noe av smerten din.

Jeg vil at du skal se familien din.

Smilet til datteren din, som du selv vet er borte for alltid.

Til deg.

Jeg holder deg. Jeg er der. Uansett.

Vit det. Vær så snill. Vit det.

Jeg er der for deg. Jeg holder deg.

Når du vil gå på cafe, men er redd.

Når du vil på konsert, men gremmes av tanken.

Når du vil på fotballkamp, men får vondt bare du ser en stadion.

Til deg. Vi skal synge sammen. Vi skal danse, gå på konsert, se på fotball, gå ut og spise.

Vi skal leve.

Til deg som føler det er menigsløst.

Til deg som føler at livet er alt for tungt.

Til deg som må frykte for livet ditt, bare du går over dørstokken til hjemmet ditt.

Jeg er der for deg. Jeg holder deg.

I hånda. Mens vi går ut døren.

Mens vi går ut for å leve.

På nytt.

Til deg, som leter etter et bedre liv.

Et bedre liv enn krig.

Et bedre liv enn terror.

Et bedre liv for datteren din, for sønnen din, for ektefellen din og for deg selv.

Til deg, som bare vil leve.

Du har rett til det. Du har rett til å leve.

Jeg er der. Jeg holder deg.

Vi skal leve.

Sammen.